Kønst

Hole-in-one w. number two in number three

Rogalands Avis kan i dag, på forsiden melde at “Noen skiter i golfhullene” (til Stavanger Golfklubb). “Dridaren” sitt favoritthull er #3.

Greenkeeper Jørmeland (…) har analysert konsistensen og mener dette må være mannskit, fordi, som han sier “Det vi finner er liksomt for massivt til å stamme fra en kvinne“. Hørt på maken … her bør virkelig Ottar kjenne sin besøkstid.

Dopapirutgaven var først ute, men etter et par timer dukket nyheten opp på nettet.

Greenkeeper Frode Jørmeland og kollega Kenneth Tennfjord ver hull #3, Store Stokkavannet til høyre
Greenkeeper Frode Jørmeland og kollega Kenneth Tennfjord ved hull #3, Store Stokkavann i bakgrunnen
  • Sigalement: sykkel.
  • Profil: driter ikke i helgene.

Jeg har sett en del “Criminal Minds” og her tror jeg vi snakker om en målrettet og analekspulsiv barndomsvariabel som har gått rett i dass.  En mulig lead der.  Jeg vet ikke.

 

Foto: Rogalands Avis

Gravemaskintenner bearbeidet med stålbørste.

Det man ser er et ROM der gulvet er pyntet med gravemaskintenner som “er bearbeidet med stålbørste” ifølge ekspertisen.

De er med andre ord blanke. Rommet er veldig goldt og hvitt og installasjonsaktig og her har kunstneren Matt Bryans gjort sin tour de force.  Alt jeg ikke har skjønt med gravemaskintenner, for ikke å snakke om kassert murstein.  Det er en skam.  Jeg gjentar: gravemaskintenner og kassert murstein  ..tenk på det..  woooaaaa !!! .. huhn ? .

Matt Bryans bearbeidete Tenner - think fast ....

Trond Borgen, vår lokale kunstkritiker, prominensen som av prinsipp ikke besøker en hel rekke gallerier her i byen, har skjønt at dette ikke er gjort av en kunstner som er fra Stavanger, det er ikke gjort av en nordmann engang.  For Matt Bryans har stilt ut på Tate i London og i et museum for samtidskunst i Beijing, så det så….. men nå bor han mest på Ålgård.  Men Tate for F !  og Beijing 😯

Da er det bra. Sånn er det. I Stavanger.

Bare hør hva Trond Sier:

Gamle kasserte murstein er formgitt for hånd med hammer og meisel. De henger på veggen nærmest som et fremmed månelandskap og minner om et arbeid som de fleste av oss ville forkaste som forgjeves og nytteløst. Men noe sisyfosarbeid er det likevel ikke, for det livløse og helt døde forvandles til interessante objekter hele tiden i denne utstillingen. Bryans demonstrerer hvordan den konseptuelle kunsten kan frigjøres fra sin materialtretthet, sin vegring mot materielle manisfestasjoner, og hvordan den istedet igjen kan gjøres helt konkret gjennom omgang med materialer som har sterk affinitet til de foretrukne materialene i den italienske arte povera-kunsten.

DuuuåDuuu

Resultat av nytteløst og frigjort, men vegrende arbeid manifestert i velkjent månelandskap

foto: Trond Borgen, ill: Sjalvador Gali