rettssikkerhet

Lausbikkjejustis

Som å spane en journalist, for så å kaste seg over kilden hans. Voff !! Voff !!

Tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold sier at det eneste som rettferdiggjør dette er at razziaen direkte bidrar til å stoppe en terrorhandling på norsk jord.

“Rettferdiggjør” i denne sammenhengen koker selvfølgelig ned til spørsmålet om aksjonen var lovlig.

Det var den ikke. Ikke enda i alle fall. Anundsen & Co. trenger litt mer tid, så foreløpig er dette ‪#‎lausbikkjejustis‬. Den nye norske trenden, long overdue som gutta over there ville sagt.

Lausbikkjejustis, kort forklart, er en spesiell form for rettsforståelse. Den legaliserer alle former for antasting, rompesnusing, glefsing og generell mayhem. Rettsgrunnlaget for lausbikkjejustisen bygger ene og alene på luktesansen, som til gjengjeld kan spore en fjert fra andre siden av byen. Så sies det i alle fall.

Kjersti

Kjersti Løken Stavrum, gen. sekr.

Norsk Presseforbund

PST må stoppe umiddelbart og forsikre oss på en troverdig måte at de ikke har og ikke kommer til å gjennomgå dette materiale“, sier Kjersti Løken Stavrum.

Fagert ønske, derom ingen tvil, men akk, – det er bare veldresserte fuglehunder som ikke moser rypa.

FB

Justitia må være blind …

… men ikke hennes dommere. De kan heller Ikke være døve. Det har Borgarting lagmannsrett nå gitt Oslo Tingrett medhold i og forkastet Blindeforbundets anke etter at en blind person  ble strøket fra ljustisiaisten over meddommere, -meddommerutvalget.

I saken står bl.a. FNs konvensjon for funksjonshemmede mot ” hensynet til en forsvarlig, rettferdig og tillitvekkende rettergang”.

Siste nytt er at kjennelsen nå er anket til Høyesterett. Jeg tror de taper der óg.

Det denne kjennelsen sier er at det er adskillig mer enn bare ordene, – deltakernes uttalelser som avgjør utfallet i en rettssak, og at den ikke-verbale kommunikasjonen gir meddommere viktig og korrekt informasjon. Noe blinde og døve ikke får i like stor grad.

Det er påstanden som blir rettskraftig når Høyesterett forkaster. … Men kanskje den burde hatt med noen tilføyelser.

“Hensynet til en forsvarlig, rettferdig og tillitsvekkende rettergang” beskriver bare hensikten, og den er jo grei. Det som mangler er en nærmere forklaring på hvordan antall sanser kommer inn. At det skulle forverre dømmekraften kan jo umiddelbart virke som en påstand uten facts, at det bare er noe som antas å være slik. En fordom altså. Det er i alle fall et etablert vitenskapelig faktum at tap av en sans ofte fører til at andre sanser skjerpes.

Det er jo mulig å innvende at f.eks. den blinde aldri vil kunne skue hunden på hårene og den døve aldri vil kunne mistolke måten ting blir sagt på, og at begge funksjonhemningene derfor sikret bedre objektivitet. En blind lytter lar seg ikke distrahere eller påvirke av de andre tilhørernes mimikk, … og jeg kunne sikkert fortsette. Sånn som Blindeforbundet ser ut til å gjøre.

Men jeg tror ikke det nytter, og det syns jeg er helt fair også. Det er ikke bare dommerne som skal sikres vidsyn og oversikt. Partene i saken, forsvar og aktorat , anklagede og fornærmede har krav på å bli både sett og hørt, helt klart og tydelig der de skal kunne bruke hele sitt register av talegaver og geberder, all singing and dancing, for å vinne. De har krav på den hele og fulle oppmerksomhet.

Jeg tviler ikke på at blinde eller døve dommere gir saken sin fulle oppmerksomhet, men selv om alt er relativt så er det i denne saken ikke nok.