Solberg-regjeringens unnfallenhet overfor Kina i strid med Grunnloven ?

Det vil den bli hvis de fortsetter å gjøre knefall for de absurde kinesiske kravene. Nøkkelordet er suverenitet.

Å ikke våge å møte Dalai Lama på grunn av kinesisk påtrykk er ikke å direkte avgi suverenitet, bare indirekte, siden regjeringen her kan skjule seg bak argumentet om at Nobelkomiteen er uavhengig og ikke underlagt noen annen kontrollør enn seg selv. Den er ikke et regjeringsorgan. Det samme kan man ikke si om regjeringen.

Jeg har ikke sett noen meningsmålinger eller statistikk over hvor mange nordmenn det er som støtter Kinas aggresjon i Tibet, men går ut fra, inntil det motsatte er bevist, at dette er meget få. Allikevel ser det ut til at Erna Solberg kan ture frem, … rettelse … krype frem som hun gjør på vegne av land og folk. Hennes håp om åpne dører og fritt leide for vår utenriksminister og hans hoff til Bejing bare hun avviste Dalai Lama har istedet gitt motsatt resultat, for nå går det den andre veien. – Kineserne bare krever mer, og kravene deres er en direkte hån av vår styringsform og vårt demokrati.

Nå avkrever de også erklæringer fra vår regjering om at Nobelkomiteen aldri mer skal kunne gi prisen til kinesiske opposisjonelle, og i de tilfeller der kineserne av en eller annen grunn ikke liker prisvinneren uansett skal norske regjeringsmedlemmer værsågod se til å holde seg langt unna den det måtte gjelde.

Begge deler er umulig, men Erna Solberg går langt i å føye kineserne – i alle fall når det gjelder hennes regeringstid.  – Måtte den bli kortvarig.

Å omrokere ansvarsforholdet mellom komiteen og Stortinget lar seg ikke gjøre med mindre man avskaffer hele prisen slik den er formulert i Nobels testamente. Å gjøre det på grunn av kinesisk, primitivt bøllediplomati vil dessuten være i strid med Grunnlovens bestemmelser for hvilke forpliktelser regjeringen har når det gjelder vår nasjonale suverenitet;

Fra Store Norske Leksikon:
Først hvis de bånd staten har pålagt seg er helt usedvanlige, er det naturlig å si at staten har tapt sin suverenitet. Begrepet suverenitet blir dermed relativt. Den senere tids utvikling av internasjonalt samarbeid har gjort disse teoretiske spørsmål praktisk betydningsfulle..

erna-3
Jern-Erna, her i rollen som Pudding-Erna

Allikevel kan jeg i dag lese at Erna Solberg også her prøver å kneise med nakken mens hun kryper: Solberg sier hun vil vurdere å droppe fredspris-gratulasjoner i fremtiden. Hun “kan se for seg” at hun kan være uenig med Nobelkomiteen, og tilføyer at dette “har ingen ting med Kina-saken å gjøre“.

Alle som kan lese og tenke vet at dette løgn av den typen bare ministere kan tillate seg.  Men så var det det der med suverenitet da.

 

1
 
 
 
 

5 Responses

  1. Det jern-Erna trenger er knebeskyttere og korsett, men lurer på om denne regjeringen blir sittende/krypende i hele 4 år før taburettet velter under dem.

    Nå skal jo Frp og finansministeren utrede sykelønnskutt og kanrensdager også, var ikke det en av sakene dem lovet å frede denne stortingsperioden?





    1. Knebeskyttere og korsett ? Høres ut som et oppdrag for Rosenberg Verft, men kjenner jeg MO til våre landsstyrere (også de raudgrøne) så havner vel oppdraget i Sør-Korea eller deromkring.
      Målet for denne regjeringen er (selvfølgelig) å sitte i minst åtte år. Det er ikke bra uansett hvem det er som har makta, og (den påståtte) venstresiden i norsk politikk har nok godt av en time-out og riste laus i fri dressur. Men jeg mener det bør holde med ett år. Dvs frem til de presenterer sitt budsjett. Et opplegg som garantert vil være preget av Hood Robin politikk og FrPs umiskjennelige metode som går ut på å sette grupperinger opp mot hverandre.

      I et land som Norge, der hver bidige regjering er en koalisjon tuftet på hestehandler så er det fritt frem for hvem som helst og love hva det måtte være. Når de havner i posisjon og får “myndighet til å gjøre retrett” er det bare å levere leksa om at “man må jo både gi og ta”. De burde bare slutte å bruke ordet “love”.

      1





  2. Denne saken har vært så dypt tragisk og uforståelig for meg, at jeg har gjort en del politiske veivalg jeg ikke trodde jeg skulle ta bare 6 måneder etter regjeringens tiltredelse. Det var ikke dette de gikk til valg på, og tror mange med meg føler oss lurt.
    Jeg håper imidlertid dette kan bidra til et oppsving for de til nå så utskjelte “småpartiene” mange i avisenes kommentarfelter ønsker til livs. Stortingsvalget 2013 innførte et topartisystem i Norge (anser Høyre og FrP som ett parti). Dette gjør at de to hovedmotstanderne driter i alt som heter anstendigheter og slikt, da de slipper å bry seg om disse små “ubetydelige” partiene.
    Men dessverre tror jeg folk er dumme nok til å gå til AP, noe som overhodet ikke har noe som helst å si for noe som helst. De rødgrønne kaldkvælte jo hverandre når det kom til verdispørsmål av denne typen. Noe Høyre var svære til å kritisere, men som jo bare var humbug og svindel :( .
    Oppfordrer folk, avhenig av hvor de står politisk, å stemme SV, MDG, SP, Venstre eller KrF neste gang. Sistnevnte har nok fått en del fortjent tyn i det siste, men når det gjelder slike store internasjonale spørsmål har de en lang tradisjon på å lande riktig.
    Inntil videre har jeg bare endret mitt politiske ståsted til: :(

    2





    1. Enhver som har kjipe erfaringer med bøller vet at unnfallenhet og ynking bare fører til mer brutalitet og fornedrelse. Tydeligvis har ikke vår statsminister gjort slike erfaringer før nå, og derfor er det helt ubegripelig at hun nå, selv med tydelige kinesiske støvelspor i trynet går enda lenger og erklærer at hun “ser for seg” at hun i fremtiden vil kunne velge å reservere seg mot å hilse på en fredsprisvinner og lyver for hele folket når hun skal forklare hvorfor hun gjør et slikt valg. Det hele har noe politisk motbydelig over seg.

      Å hilse på en fredsprisvinner har til nå vært et statsanliggende av den uskrevne sorten. I historien er det ikke en eneste norsk statsminister som har valgt en slik reservasjon. Sikkert nok har mange av disse gjort seg sine egne tanker om verdigheten til ymse vinnere, men i den politiske tradisjonen med “to tanker i hodet på en gang” har de åpnet de høytidelige dører, hilset på og sagt gratulerer og hei og hallo.
      I denne saken har hodet åpenbart vært noen nummer for lite, det samme gjelder selvfølgelig motet.

      Når det gjelder småpartiene så er Venste det eneste (liksom-regjeringsparti) som kommer fra det med litt av æren i behold. Jeg sier “litt” siden de, i likhet med forbuds og hestehandelskameratene KrF er medskyldige i at denne gjengen havnet i posisjon.

      “Alt henger sammen med alt” sa Store Mor i løpet av hennes prosjekt med å demontere hele det norske demokratiet. Akkurat den påstanden er det vanskelig å tilbakevise, avsenderen til tross. Hvor et parti havner i store utenrikspolitiske spørsmål som berører demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter er en god kandidat til førsteplassen i avkryssingslisten når man skal bruke stemmeretten. På den annen side så lyver de jo uansett, hele bunten (ref: de tidligere omtalte to tanker i hodet)

      1





Legg igjen et svar