12 Responses

    1. Takk, takk :) En del har fått bein å gå på, men nå (etter tre år uten galleri) hoper det seg etterhvert opp igjen. Har enda ikke lagt de ut





  1. Etter bildet å dømme, har du et misunnelsesverdig kult atelier. Jeg ser lett for meg at det er plass til et galleri der, om da ikke takhøyden er vesentlig mindre enn det ser ut til. Det er noe helt annet å se bilder i RL enn på nett. 40 x 70… jo, jeg kan tegne det opp i luften og forsøke å forestille meg hvordan det ser ut, men jeg vil aldri kunne se teksturen, eller føle at jeg er i nærkontakt med bildet.

    Jeg liker spesielt portrettene dine, men jeg falt fullstendig for det som heter “Untitled” i avdeling 3 ( tror jeg, for nå kommer jeg ikke inn lenger), rødt, abstrakt og diffust forførende. :)





    1. Størrelsen gjør det umulig å bruke vinterstid. Det du ser er ett av mange totalforlatte kornlagere helt øst i byen, så jeg jobber inni de kubene du ser til venstre. Der tørker malingen på normal tid. Som galleri så måtte det være noe one-off. Det er en 800 kvm terrasse rett ut mot Ryfylke på toppen der det burde være mulig å skjenke noen kakser på en solvarm kveld. :)
      Jeg tror du mener “untitled” fra #2. Pussig. Det er faktisk delvis resultatet av et uhell med aceton, som jeg prøvde å rette på men ga opp, allikevel gikk det unnna :)





      1. Art by accident? Well… kreativitet handler jo også om å kunne se “uhellet” og gripe mulighetene det gir, som å improvisere på piano og plutselig komme til å spille noe som skjærer ut og er helt feil: “Oh shit… men… shit! Det var faktisk fint! ”

        På skolen lærte jeg om “Grâce à oiseaux à travers le feu mais pas Through Glass”. En tilfeldighet. Det er tittelen som gjør bildet. :)





        1. Ikke bare art by accident men også high (eller noe i den duren) by accident. Rensemiddelet var renset bensin (ligner aceton) og jeg fikk ett glimt inn i flylimsniffernes verden da jeg tok av som en Airbus. Dårlig lufting. Luktet eksplosivt et par dager etterpå.

          Min fransk er råtten, men … det handler om fuglen som kan fly gjennom ild men ikke gjennom glass ? I så fall; Tilløp og sats er viktig :)





          1. Jeg ttenkte på Yves Tanguy og historien om hvordan tittelen på dette bildet ( som du sikkert kjenner) ble unnfanget. Vi hadde en foreleser som var veldig opptatt av Tanguy, nærmest patologisk, og som foret oss med diverse unødvendig info (noe jeg selvsagt falt fullstendig for), bl.a. om dette bildet som Tanguy i utgangspunktet ikke ante hvordan han skulle sette navn på. Tittelen ble visstnok unnfanget etter at han hadde overhørt en absurd absinth-samtale mellom noen av sine kunstnervenner – altså tilfeldig svada fanget i rette øyeblikk. Tittelen gir jo bildet en ny dimensjon.

            Nåvel…. :)

            EDIT:
            Forslag til tittel fra en losjerende: Nebbete alien bærer stivfrossen hund.





            1.  Det går an å ha hell i uhell, men som metode blir det vanskelig. Dog ikke for alle. Min onkel kunne berette fra fester hos Weidemann, der han la malingstuber på en sagkrakk, et oppspent oljelerret på gulvet foran, knakk opp en flaske whisky, murte ned og så var det frem med en slegge. Pang ! Splætt !! Skvette på noen dæsh med terpentin, veive det rundt litt for å få “flyten” og så sette det til tørk. Solgte som hakka møkk. Meeen….

              For min onkel var det visst en prøvelse å være vitne; tubene var av dyreste sort, for dyr for samtlige andre tilstede.

              Tanguy har jeg ikke så mye erindring om, har sett bilder men kjenner nok ikke til dette. Tittel er vanskelige greier. Vil jo helst ikke binde betrakteren til ett bestemt perspektiv/en tolking, og da er en “untitled” løsning ofte en lett(vint) løsning, eller noe helt apart.

              Ditt tittelforslag tiltredes. Skulle egentlig hatt det på engelsk, delvis siden bildet pr. i dag befinner seg en plass på de britiske øyer… “Beaky Alien Carrying Cold Dog” ? :)





              1. Så det er i britisk eie? Jaja… nå var det i grunnen ikke mitt tittelforslag opprinnelig. Æres den som æres bør: Det kom fra en gjest. Selv liker jeg i grunnen den “originale” tittelen best :)

                Da sangen “Defense of Fort M’Henry” skiftet tittel til “The Star sprangled Banner”, fikk USA sin nasjonalsang, og den russiske nasjonalsangen har visst også hatt en rekke forskjellige navn og tekster. Beethovens tredje symfoni ble omdøpt fra “Napoleon” til “Symfoni for en stor mann”, av politiske årsaker. Tittelen brukt som bruksansvisning for publikum, kan fungere på godt og vondt. Untitled – uten tittel – kan også være en bruksanvisning: Bruk sansene dine!

                Morsom historie om Weidemann, men jeg tror nok han som oftest gjorde langt mer enn å bare splashe dyr maling tilfeldig på lerretene. Man ser tydelige penselstrøk i de fleste av billedene hans, og selve fargevalgene på palettene hans bære preg av å være en vesentlig del av uttrykket hans. Men jeg er kanskje blindet? Jeg liker Weidemann.





                1. En forholdsvis stor andel av inntektene jeg har hatt av maleriene mine kommer fra utlendinger. Jeg klapper meg selv på ryggen og konstaterer at dette er personer som upåvirket av vår lille andedams kunstelitisme har truffet sine valg og bladd opp :) Fra England, Kypros, Australia, Chicago, Stockholm, Tyskland … man er så internasjonal atte :) .

                  Tittelvalg på bildene skjer vel så mye ut fra et behov for å vite hvilket bilder jeg mener/snakker om som ut fra et behov om å “døpe” de.

                  2





Legg igjen et svar